kl:14,33 18|05|2012 Sawtalkurd
Denne uka varslet lederen for Det syriske nasjonalrådet (SNC), Burhan Ghalioun, at han ville gå av.
Nasjonalrådet ble dannet i august i fjor og var ment som et forsøk på å samle de ulike opposisjonskreftene i Syria. Fra sin base i Tyrkia har de langt fra lykkes.
Kurderne og flere andre grupper vil ikke være med i rådet, ei heller opposisjonspartiene i Syria som anklager SNC for å være udemokratisk, kontrollert av Det muslimske brorskap og et redskap for andre land i regionen.
Opprørshær
USA var likevel raskt ute med å anerkjenne SNC som «legitime representanter for syrere som ønsker en fredelig og demokratisk overgang». Det samme gjorde EU, Tyrkia, Egypt og Libya.
Ingen har derimot villet støtte nasjonalrådets opprørshær FSA med våpen, blant annet av frykt for at disse skal havne i hendene på ytterliggående islamister med bånd til al-Qaida.
Frykten har økt i takt med terrorbombene som har eksplodert i Damaskus og andre syriske byer, og FNs generalsekretær Ban Ki-moon kom denne uka med en advarsel:
- Jeg tror det må være al-Qaida som står bak, sa han torsdag.
Lokale aktivister
Blant kritikerne av nasjonalrådet er De nasjonale koordinasjonskomiteene for demokratisk endring (NCC) i Syria, som er mer sekulære og samler støtte fra en rekke regimekritiske partier, blant dem tre kurdiske.
NCC arbeider for et fredelig maktskifte i Syria og mener at de væpnede opprørerne har gjort vondt verre.
De lokale koordinasjonskomiteene (LCC), som består av unge demokratiforkjempere, har derimot nølende valgt å slutte seg til nasjonalrådet. Også de har imidlertid kritisert militariseringen av opprøret mot president Bashar al-Assad.
- Det vil redusere den folkelige støtten, frata opposisjonen det moralske overtaket og bringe revolusjonen over på en arena der regimet har en klar fordel, lød LCCs advarsel i august i fjor.
Blir sittende?
Da Burhan Ghalioun, som i flere tiår har levd i eksil i Paris der han er professor i sosiologi ved Sorbonne-universitetet, tidligere i uka ble gjenvalgt som leder av nasjonalrådet, truet LCC med å vende både ham og rådet ryggen.
Begrunnelsen var Ghaliouns monopolisering av makt og manglende vilje til å lytte til opposisjonen i Syria.
Andre ledende opposisjonelle har allerede forlatt SNC, og bare to dager etter gjenvalget lovet Ghalioun derfor å trekke seg dersom det kan finnes en erstatter.
Ghalioun stiller imidlertid som vilkår at erstatteren skal utpekes gjennom valg eller konsensus, noe som trolig vil vise seg svært vanskelig og innebære at han selv blir sittende som leder.
Kamp om slagord
Splittelsen i opposisjonen kommer også til uttrykk i de ukentlige demonstasjonene som finner sted i syriske byer etter fredagsbønnen, der bruken av religiøse slagord har vakt sterke reaksjoner hos mer sekulære demokratiforkjempere.
Slagord som «Guds seier er nær» og «Islams hær skal frigjøre oss» viser hvordan opposisjonen er tomme for politiske ideer, konstaterer den syriske aktivisten og journalisten Kinan Ali.
Demokratiforkjemperen Abdul Karim Karman i Hama er enig.
- Islamistiske slagord representerer ikke alle og tjener ikke revolusjonen. Vi behøver slagord med politisk innhold som er forståelig både for den syriske befolkningen og verdenssamfunnet, sier han til nyhetsbyrået AFP.
Nasjonalrådet ble dannet i august i fjor og var ment som et forsøk på å samle de ulike opposisjonskreftene i Syria. Fra sin base i Tyrkia har de langt fra lykkes.
Kurderne og flere andre grupper vil ikke være med i rådet, ei heller opposisjonspartiene i Syria som anklager SNC for å være udemokratisk, kontrollert av Det muslimske brorskap og et redskap for andre land i regionen.
Opprørshær
USA var likevel raskt ute med å anerkjenne SNC som «legitime representanter for syrere som ønsker en fredelig og demokratisk overgang». Det samme gjorde EU, Tyrkia, Egypt og Libya.
Ingen har derimot villet støtte nasjonalrådets opprørshær FSA med våpen, blant annet av frykt for at disse skal havne i hendene på ytterliggående islamister med bånd til al-Qaida.
Frykten har økt i takt med terrorbombene som har eksplodert i Damaskus og andre syriske byer, og FNs generalsekretær Ban Ki-moon kom denne uka med en advarsel:
- Jeg tror det må være al-Qaida som står bak, sa han torsdag.
Lokale aktivister
Blant kritikerne av nasjonalrådet er De nasjonale koordinasjonskomiteene for demokratisk endring (NCC) i Syria, som er mer sekulære og samler støtte fra en rekke regimekritiske partier, blant dem tre kurdiske.
NCC arbeider for et fredelig maktskifte i Syria og mener at de væpnede opprørerne har gjort vondt verre.
De lokale koordinasjonskomiteene (LCC), som består av unge demokratiforkjempere, har derimot nølende valgt å slutte seg til nasjonalrådet. Også de har imidlertid kritisert militariseringen av opprøret mot president Bashar al-Assad.
- Det vil redusere den folkelige støtten, frata opposisjonen det moralske overtaket og bringe revolusjonen over på en arena der regimet har en klar fordel, lød LCCs advarsel i august i fjor.
Blir sittende?
Da Burhan Ghalioun, som i flere tiår har levd i eksil i Paris der han er professor i sosiologi ved Sorbonne-universitetet, tidligere i uka ble gjenvalgt som leder av nasjonalrådet, truet LCC med å vende både ham og rådet ryggen.
Begrunnelsen var Ghaliouns monopolisering av makt og manglende vilje til å lytte til opposisjonen i Syria.
Andre ledende opposisjonelle har allerede forlatt SNC, og bare to dager etter gjenvalget lovet Ghalioun derfor å trekke seg dersom det kan finnes en erstatter.
Ghalioun stiller imidlertid som vilkår at erstatteren skal utpekes gjennom valg eller konsensus, noe som trolig vil vise seg svært vanskelig og innebære at han selv blir sittende som leder.
Kamp om slagord
Splittelsen i opposisjonen kommer også til uttrykk i de ukentlige demonstasjonene som finner sted i syriske byer etter fredagsbønnen, der bruken av religiøse slagord har vakt sterke reaksjoner hos mer sekulære demokratiforkjempere.
Slagord som «Guds seier er nær» og «Islams hær skal frigjøre oss» viser hvordan opposisjonen er tomme for politiske ideer, konstaterer den syriske aktivisten og journalisten Kinan Ali.
Demokratiforkjemperen Abdul Karim Karman i Hama er enig.
- Islamistiske slagord representerer ikke alle og tjener ikke revolusjonen. Vi behøver slagord med politisk innhold som er forståelig både for den syriske befolkningen og verdenssamfunnet, sier han til nyhetsbyrået AFP.