Radovan Karadzic håper at han blir husket som en som ikke
tenkte på seg selv. Han er anklaget for lovbrudd mot menneskeheten.
23|10|2011 Sawtalkurd .
Folket i Libya jubler over at Muammar Gaddafi er død. I Nederland sitter den tidligere lederen for serberne i fengsel. Begge to er anklaget for brudd mot menneskeheten. Radovan Karadzic er intervjuet av den belgiske lettlest-avisa Wablieft. Klar Tale har fått lov til å publisere intervjuet.
Hvorfor velger Klar Tale å publisere et intervju med en mann som er
anklaget for folke-mord? Vi tror det er viktig å vite hvordan han ser på seg
selv og hva han tenker om anklagene mot ham. Han er heller ikke dømt
ennå.
Radovan Karadzic er 66 år gammel. Han vokste opp i landet Jugoslavia. I 1991
ble landet delt inn i flere nye land. Slovenia, Kroatia og Makedonia ble
selvstendige. Litt etterpå ble også Bosnia fri fra Jugoslavia. Bosnierne levde
side om side med serberne og kroaterne. De hadde ulike religioner. I 1992 brøt
det ut krig mellom gruppene. Da utropte Karadzic seg selv til leder for
serberne. Krigen varte til 1995. Da hadde flere enn 100.000 mennesker blitt
drept. To millioner måtte flykte fra hjemmene sine. Krigen var slutt i 1995. Da
ble Karadzic holdt ansvarlig for mange av drapene. Karadzic rømte. Ikke før i
2008 ble han fanget i Serbia. Der levde han under falskt navn.
Siden juli 2008 har han sittet i verdens-organisasjonen FN sitt fengsel. Det
ligger i byen Haag i Nederland. Der foregår rettssaken mot Karadzic. Han er
anklaget for å ha ansvar for at flere tusen mennesker døde under krigen.
Karadzic mener at han gjorde alt han kunne for å unngå krig i Jugoslavia.
– Jeg prøvde å inngå avtaler med de andre gruppene. Det var sånn at skulle
slippe krig. Jeg gjorde det jeg kunne for at mennesker ikke skulle lide. Det
gjaldt også dem vi kriget mot. Vi prøvde ikke å vinne noe. Vi ville bare
forsvare hjemmene våre og oss selv, sier Karadzic til Wablieft.
Karadzic tror ikke at han får noen rettferdig dom.
– Det er fordi jeg mener at domstolen i Haag ikke er rettferdig. Hvis det
hadde vært en rettferdig domstol, ville jeg blitt frikjent.
– Men jeg vet at jeg kan være fri hvor enn jeg er, sier han.
I rettssaken som skjer nå, forsvarer Karadzic seg selv.
– Jeg kan alle fakta bedre enn en advokat kan. Men jeg er veldig takknemlig
for hjelpen jeg får av dem rundt meg.
For noen måneder siden ble også Ratko Mladic satt i fengselet i Haag. Han var
Karadzic sin mest kjente general under krigen i Bosnia.
Mladic ble kalt «slakteren fra Srebrenica». Srebrenica er en by i
Bosnia-Hercegovina. I juli 1995 ble byen angrepet. Angrepet blir kalt
«Srebrenica-massakren». Omtrent 40.000 mennesker flyktet. Ingen vet hvor mange
som ble drept. Men det er sagt at det var omtrent 8.000 mennesker.
For ikke lenge siden sa Karadzic at Srebrenica-massakren var løgn.
– Hva mener du med det?
– Jeg mener at det er mange spørsmål som ikke er besvart om Srebrenica. De
lyver om antallet som døde under angrepet. Mange hadde allerede dødd tidligere i
krigen. Andre hadde rømt til utlandet og lever fortsatt. Jeg ga aldri ordre om
at soldatene skulle drepe mennesker. Det finnes det ingen bevis for. Ingen i
regjeringen var med på dette. De som forteller løgner, skaper bare mer uenighet
og splittelse, sier Karadzic.
Karadzic vet ikke om han ønsker at Mladic skal vitne i saken mot ham.
– Det er for tidlig å si noe om. Det er mye igjen av rettssaken. Jeg vet at
general Mladic kommer til å ha fullt opp med å forsvare seg selv.
– Er det sant at Mladic advarte deg under krigen om at dere kunne bli
anklaget for folke-mord?
– Nei, det husker jeg ikke. Vi tenkte ikke på at vi gjorde noe kriminelt. Vi
tenkte i alle fall ikke at vi drev med folke-mord, sier Karadzic.
Karadzic har studert psykiatri i Sarajevo, i Danmark og i New York. Da han
kom tilbake til det som het Jugoslavia før, jobbet han på et sykehus. Han har
også skrevet dikt og skrevet bøker. Nå er han innestengt i et fengsel.
– Jeg bruker tiden til å forberede hva jeg skal si i retten. Når jeg kan,
ringer jeg til familien min. Jeg skriver ikke dikt lenger. Det er synd. For å
dikte må du ha tid til å lese og hvile. Da blir det best. Kanskje får jeg tid
til å dikte mer når rettssaken er over.
Noen kaller fengselet i Haag et hotell. Det er fordi de synes det er for fint
der. Karadzic er enig i at det er fint.
– Jeg har sett verre fengsler. Men jeg synes at uskyldige mennesker ikke skal
sitte i fengsel. Hvis du ikke er hjemme hos deg selv, er det ikke et godt liv.
Men de som jobber her, er hyggelige. Det skulle bare mangle i Europa i dag.
Han håper at serberne skal huske ham som en leder som ikke tenkte på seg
selv.
– Og jeg håper at familien min vil huske meg som en god far, farfar og en god
ektemann. Jeg håper også at mine pasienter husker meg som en omtenksom lege. Jeg
håper vennene mine husker meg som en oppriktig og trofast mann.
Tekst:Kevin Verboven/Michel Helaers, Wablieft.
Klartale.no