Helsepersonell flykter fra det kriserammede Island. Og det er Norge som trekker mest. - Forferdelige tall, sier lederen av den islandske legeforeningen.
07|07|2011 Sawtalkurd .
På to år har antallet islendinger som ønsker helseautorisasjon i Norge økt hele syv ganger.
Samme år som den økonomiske krisen rammet - i 2008 - var det kun 19 islendinger som søkte slik autorisasjon.
To år senere hadde tallet eksplodert. I fjor fikk 133 islendinger rett til å jobbe innenfor norsk helsevesen.
- Det er jo forferdelige tall!, utbryter lederen av den islandske legeforeningen, Læknafélag Íslands, Birna Jónsdóttir.
Blant legene økte antallet fra 7 til 34 i toårsperioden.
Og for sykepleiere ser tallene mye verre ut. Her var det bare 4 som ønsket autorisasjon i 2008, mens det i fjor derimot var hele 70 islendinger som søkte og ble akseptert av de norske kontrollmyndighetene.
Ekstrem vekst
Det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) som har hentet frem tallene etter begjæring fra ABC Nyheter. Og selv her er en overrasket over den ekstreme veksten:
- Det har vært en dramatisk økning i antall autorisasjoner for helsepersonell utdannet på Island i løpet av de siste to årene, sier fungerende direktør Jørgen Holmboe.
- Dette er nesten utelukkende islandske statsborgere, fastslår han.
For en måneds tid raste det en opphetet debatt på Island. Da var man redd for at landet mistet høyt utdannet arbeidskraft som leger til Norge, et såkalt «brain drain», men størrelsen på problemet kunne ikke tallfestes.
Tallene som ABC Nyheter nå offentliggjør vekker oppsikt på Island. For selv om tallene fra SAFH ikke er et innvandringsregister, så viser de veksten og hvor mange islendinger som faktisk har gjort seg klar for arbeidsoppdrag i Norge - enten full tid eller i kortere vikariater innenfor helsesektoren.
SAFHs fungerende direktør trekker en parallell til diskusjonene om helseimperialisme, altså at rike land i nord henter høyt utdannet arbeidskraft i fattigere land.
- Det er interessant at dette kommer opp på et nordisk nivå. For oss er jo dette en uvanlig problemstilling når det er så nært som Island, sier Holmboe.
- En het potet
Innenfor EØS-området er det også i utgangspunktet fri bevegelse for arbeidskraft. Men dette oppmuntres også ved hjelp av ulike EU-finansierte ordninger. Norske NAV har siden 2008 deltatt på syv evenementer på Island for å trekke arbeidssøkere til Norge.
De to første årene var landene enige om at dette ikke skulle gjelde helsepersonell.
- Helserekruttering er en het potet, det er vi klar over, sier Ragnhild Synstad som er landansvarlig for Island hos det som kalles NAV EURES.
- De to første årene var det en muntlig gentlemans agreement om at vi skulle holde oss unna dette og ikke ha med arbeidsgivere på jakt etter helsepersonell. Vi måtte si nei til flere norske arbeidsgivere som ønsket å være med, sier hun.
Men i 2010 endret også dette seg.
- I 2010 ble dette sluppet fri. De hadde sammenheng med at det på Island - for første gang - var ledighet blant sykepleiere og jordmødre. Det siste året har det vært en del sykepleiere, og gjennom denne prosessen har cirka tredve kommet til Norge, sier Synstad.
- Vi har bare en gang vært delaktige når det gjelder rekruttering av leger. Det var en fraflyttingstruet utkantkommune på Vestlandet som var med, og som rekrutterte tre leger.
- Jeg var overrasket over at de fikk napp, for jeg hadde ikke trodd dette ville være aktuelt for leger, sier NAVs islandsansvarlige som ikke vil opplyse hvilken kommune det er snakk om.
Utkantstrøk i begge land
I en melding fra den norske ambassaden i Reykjavik hjem til Utenriksdepartementet (datert 23. mai), forteller en også om henvendelser fra norske kommuner og regioner som ønsker rekrutteringshjelp.
Dette oppleves ikke helt enkelt for ambassaden som kommer med følgende hjertesukk:
«Ambassaden ser det ikke som uproblematisk å yte støtte til slike initiativ, når en vet at utkantstrøkene også på Island sliter med fraflytting og tap av kompetent arbeidskraft».
Les også: Island vurderer forbud mot sigaretter
På Island opplever man allerede problemene og mangelen på arbeidskraft.
- Denne sommeren klarer ikke vårt eneste sykehus å fylle alle sine ledige stillinger. De vil ikke klare det med studenter engang. Og i de nord-østlige delene av Island må pasienter dra mer enn 165 kilometer for å komme til lege, sier Legeforeningens leder Birna Jónsdóttir.
Hun trekker frem tre hovedgrunner til at medisinsk personale forlater Island.
Det ene er at regjeringen har kuttet legelønningene med 15 prosent, noe som kommer på toppen av økt gjeldsbyrde som følge av krisen. Det andre er at de legene som er igjen også er overarbeidede siden de må dekke inn de stillingene som mangler.
Og for det tredje er sykehuset i Reykjavik spredd ut over byen og bygningsmassen er nedslitt, noe som påvirker selve arbeidssituasjonen.
- Når en så kan få to eller tre ganger mer i lønn utenlands, så er det kanskje ikke så rart at mange vurderer dette, sier Jónsdóttir.
Hun har selv sin utdannelse fra Uppsala i Sverige, og vurderte selv så sent som i fjor å arbeide deltid i utlandet.
Kritiserer ikke Norge
Et annet poeng er at markedet for islandske spesialister, er begrenset.
- Vi er noe over 300.000 innbyggere på Island. det betyr jo at vi ikke trenger mer enn 2-3 hjernekirurger, men hvis du er en av dem så må du regne med å være på vakt hver andre natt. Og yngre leger er ikke like fascinert av å jobbe slik, sier hun.
Jónsdóttir vil på sin side ikke kritisere norske myndigheter. Hun trekker frem at argumentet om at en kan jobbe i hele verden jo også brukes aktivt for å rekruttere til legeyrket.
- Jeg klandrer ikke norske myndigheter. Slik vi ser det er det den islandske regjeringen som er ansvarlig for å skaffe leger til den islandske befolkningen.
ABC