Norge fikk multinasjonale selskaper til å bygge opp Statoil. Nå krever regjeringen at u-land ikke skal følge politikken Norge gjorde på 70-tallet.
24|06|2011 Sawtalkurd .
ABC ..Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) kunne ikke følge opp Norges opprinnelige oljepolitikk da han i dag la fram regjeringens nye petroleumsmelding.
I Stortingsmelding 76 om petroleumspolitikken i 1971 ble de multinasjonale selskapene pålagt lokalisering, overføring av teknologi til norske selskaper og å kjøpe varer og tjenester lokalt.
Slik ble Statoil til.
- Det trengs ikke nå, beroliger oljepolitikk-eksperten, professor Dag Harald Claes ved Universitetet i Oslo.
EØS forbyr
Beroliger - fordi EØS-avtalen slik vi nylig så i striden om petroleumsloven, viser seg å forby slike grep fra samfunnets side.
- Et norsk paradoks i WTO
Veldig vellykket: Stortingets krav til oljeselskapene på 70-tallet var veldig viktige. For oss trengs de ikke nå, sier Dag Harald Claes. Foto: Thomas Vermes.- Men jeg syns det er et godt paradoks at regjeringen i WTO-forhandlinger krever at u-land ikke skal bruke de samme midlene vi opprinnelig gjorde, sier Claes på spørsmål fra ABC Nyheter.
I Verdens handelsorganisasjon WTO fremmer Norge krav mot en lang rekke u-land om at de skal gi Statoil og norsk leverandørindustri fri adgang for såkalte «energitjenester».
I petroleumssektoren kan det dreie seg om alt fra seismikk til boring.
- Viktig i oppstartsfasen
- Men på 70-tallet var bestemmelsene i daværende petroleumspolitikk viktige. Destoreselskapene valfartet til Stavanger, og de ble pålagt å overføre teknologi og kjøpe norske varer og tjenester der det var mulig, oppsummerer Claes.
- Stortinget lagde en av de sterkeste grepene uten å nasjonalisere. Strategien var veldig vellykket og veldig viktig, framholder professoren.
- Men jeg tror ikke den type bestemmelser er så viktige nå. I dag er det nesten utenkelig at man skulle operere Barentshavet fra andre land, sier han.
- Norge og Statoil gått rundt
- Men kan ikke u-land som er mer i startfasen, ha behov for reguleringene Norge innførte på 70-tallet, og som Norge utfordrer i WTOs tjenesteforhandlinger?
- Jeg syns det er et godt paradoks. Vi har kommet rundt på andre siden av bordet med internasjonaliseringen av Statoil. Nå skal Statoil stå sterkt i konkurransen i andre land, svarer Claes.
- Nå er det Statoil som står i samme posisjon som amerikanske selskaper gjorde i Norge i oppbyggingsfasen her. Tilsvarende grep vi gjorde på 70-tallet, blir kostbare for Statoil ute, fortsetter han.
- De 40 årene har brakt oss i helt annen situasjon. Vi har en moden sokkel som vi har kontroll over. Samtidig har internasjonale operasjoner økende betydning for Statoil og norsk leverandørindustri.
Regjeringens markeds-signal:
I den nye petroleumsmeldingen slår regjeringen fast at den vil:
«Arbeide for å styrke norsk olje- og gassindustris internasjonale markedsadgang og at industrien kan konkurrerer på jevnbyrdige betingelser som sine konkurrenter.»
Ola Borten Moe: - Ikke av seg sjøl
Samtidig minnet olje- og energiministeren om Norges historiske erfaringer:
- Vår leverandørindustri opererer internasjonalt. 2000 virksomheter er resultat av en kompetansebygging uten sidestykke.
Det sa Ola Borten Moe da han presenterte petroleumsmeldingen i Hønefoss fredag ettermiddag.
- Bare her i Buskerud er 4000 personer sysselsatt i leverandørindustrien, påpekte Borten Moe, og la til:
- Dette kom ikke av seg sjøl, men skyldes at man har vist evne og vilje til å stille sterke krav fra myndighetene.
Fellesrådet for Afrika og Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute (SEATINI) har i disse dager utgitt studien "Serving the Rich or the Poor" om virkningene på u-land av krav i WTOs tjenesteforhandlinger (GATS) på energitjenester.